Det er ikke det storslagne scenografiske uttrykket han søker. Det er de enkle og fattbare teatrale metaforer som er det vesentlige for ham. Helt siden han debuterte i 1982 har Øverland vært påvirket av storheten i gresk dramatikk, lekenheten hos Shakespeare og klarheten hos Brecht. Samtidig har Øverland i sin profesjonelle karriere vært opptatt av moderne tysk teater koblet med poesi. I ”Svidd Gummi” blir det vesentlig å belyse det ”lille” menneskets livskraft, men også dets sårbarhet. Ikke minst når det blir stilt overfor politiske og økonomiske krefter og ditto utfordringer. Spørsmålet blir hvordan enkeltmennesket og samfunnet det lever i evner å omstille seg. Det å belyse de store linjene som, med eller mot vår vilje, preger våre liv vil være det viktigste i denne oppsetningen.

Rent formalt betyr dette at han vil etterstrebe et rent og enkelt uttrykk muliggjort av en funksjonell og mest mulig spartansk scenografi. Bruk av audio-visuelle virkemidler og lys vil ha stor betydning.

Koreografisk vil forestillingen veksle mellom større tablåer og tette, intense scener med få medvirkende, men hele tiden vil ”samfunnet” være til stede – som et gresk kor. Dette vil stille store krav til de medvirkendes disiplin, evner og medvirkende kreativitet. På lang sikt vil dette forhåpentlig også innebære en positiv læreprosess for de medvirkende amatørene. Erfaringsmessig har det vist seg at det å være med i en slik prosess har en stor betydning for videre valg og utvikling. Det er ikke noe mål i seg selv å gjøre alle askiminger til teaterarbeidere, men at de medvirkende får et innblikk i hvordan kreativitet kan komme til nytte i nær sagt enhver fase i livet, ethvert yrke; det er et mål i seg selv!

Vår historiske forestilling er en musikal der vi får et innblikk i fabrikkjentenes hverdag i glede, sorg, slit og med et stort ansvar for mann og barn i hjemmet, både i krig og fred. Askim Gummivarefabrik var på 30-tallet Norges største kvinnearbeidsplass, og var en foregangsbedrift når det gjaldt kvinners rettigheter i arbeidslivet og norsk arbeiderkamp generelt.

Vi beskriver også den store utviklingen etter krigen der 2.300 mennesker jobbet på ”Gummi`n” på 70-og 80-tallet, med arbeidsinnvandringen fra Jugoslavia, Thailand, India og flere land i Europa og ikke minst fra hele Norge. Kulturelt har dette betydd enormt mye for Askim, da mange av innvandrerne giftet seg med Askim-jenter, og ble her.

Dette bygges opp gjennom en kjærlighetshistorie mellom fabrikkjenta Marie, som er enslig mor, og som forelsker seg i ingeniørsønnen Halvor som har sommerjobb på fabrikken (”alle” hadde sommerjobb på fabrikken i Askim).

De kan få hverandre hvis Marie adopterer bort datteren, Anne. Marie nekter, hun føler seg forrådt og flykter til Sverige med barnet. Hun får jobb på Gislaved gummivarefabrikk. Halvor svikter henne, og lever med dette sviket gjennom hele livet mens han er med og bygger opp fabrikken. Samtidig utvikles han som menneske, og han prøver å finne Marie, men mislykkes.

Da fabrikken nedlegges av svensk (Nivis) og tysk kapital (Continental) i 1991, møter Halvor økonomisjefen i Nivis. Det er Anne. Halvor møter sitt gamle svik og ser seg selv som den overlegne og usikre mannen han en gang var. Han ydmyker seg, men Anne forlater ham sammen med nedleggelsen av fabrikken - Halvors livsverk.

Når siste dekk blir bygget og scenen legges i stillhet og mørke, kommer en skikkelse inn og gjennom salen. Det er Marie. Hun tar Halvor i hånden og sammen går de ut av salen.

Vi ønsker altså å fortelle denne historien med urfremføring av en musikal med nyskrevet musikk av Guttorm Guttormsen, sang, replikker og dans i tillegg til flere kulturelle uttrykk - både i og utenfor kulturhuset - av resten av kulturlivet i indre Østfold.